I dag kan vi spørre oss hva som egentlig skiller en maskin og en robot. Eller rettere sagt, hvorfor blir Matilda betegnet som en robot, mens autokjøkkenet som lager maten perfekt og helt automagisk, blir sett på som en maskin? Er det fordi Matilda er en tjenerrobot som kan gjøre flere forskjellige typer oppgaver? Er det fordi Matilda kan bevege seg fritt? Er det fordi Matilda kan kommunisere?
I så fall er ABB sin YuMi robot, den «alle» kjøper inn og programmerer til å være bartender, yatzymotstander eller stein, saks, papir motstander, ikke en robot. Den kommuniserer lite. Den kan bare det du programmerer den til og trener den i, som regel en veldig spesifikk oppgave. YuMi ligner vel egentlig mer på det programmerbare autokjøkkenet enn på Matilda.
Ordet robot stammer fra et tsjekkisk teaterstykke (R.U.R.), en oppsetning hvor roboter ofte kommer fram i lyset. Robotlignende skapninger har vært en del av menneskets historie i flere hundre år, men det var først på 50-tallet at den første programmerbare digitale roboten ble vakt til live. Roboter består av en programvare som forteller maskinvaren hva den skal gjøre. Noen roboter erstatter også menneskelig aktivitet i industri eller som kunstig intelligens, mens andre hjelper mennesker med å utføre oppgaver de ikke kunne utført på egen hånd, for eksempel under kirurgiske operasjoner.
Les også: Solwr – en 100% automatisk robot
De sies at Københavns førerløse metro blir omtalt som verdens største robot. Det er kanskje vår versjon av rullefortauet, tilpasset med tak for skandinavisk vintervær? Det er i hvert fall en robot som kommuniserer mye, men du kan ikke snakke med den om hva som helst. Dessverre så utfører også Metroen kun en oppgave. Kanskje heller ikke den er en robot.
© Copyright Maxiie and licensed for reuse under this Gnu Free Documentation License.
Kanskje Philip Newth sin definisjon er litt for snever? Hvilke andre definisjoner kan brukes? Wikipedia?
«En robot (fra tsjekkisk robota, «arbeid») er en mekanisk og programmert enhet som utfører oppgaver for å hjelpe mennesker. I likhet med interaktive dataprogrammer bygger funksjonen på tilbakekoblingsprinsippet: man får meldinger underveis som styrer hva som blir utført videre. De første robotene kunne gjøre små operasjoner, og helt fra starten var presisjon i gjentatte bevegelser viktig.» (hentet fra Wikipedia)
Legg merke til setningen: «bygger funksjonen på tilbakekoblingsprinsippet: man får meldinger underveis som styrer (…)».
Begrenser ikke dette definisjonen for hvordan fantasy beskriver roboter? Er Matilda basert på et tilbakekoblingsprinsipp og feedback underveis som styrer? Ja, selvfølgelig. Men er det dette som gjør at hun skiller seg fra autokjøkkenet? Det kan være noe mer.
«Robot, en datastyrt enhet som ved hjelp av sensorer kan motta data fra omgivelsene, bearbeide disse og reagere ved å iverksette handlinger i henhold til forhåndsprogrammerte regler.» (hentet fra SNL)
Her blir jo både autokjøkkenet og Matilda en robot. Robot-kose-selen går godt under denne definisjonen også. Men hvor går grensen da mellom en robot og en autopilot i et fly eller cruisekontrollen i en bil?
«Machines can precisely repeat predetermined motions. Robots can do that too, but they can do even more. Robots can be programmed (given instructions) to perform many tasks. So, even when the task they have to do changes, we do not have to change the robot».
Vel, vi må ærlig innrømme at denne definisjonen, sammen med alle andre som konkluderer med at – jo, forskjellen mellom roboter og en maskin er at robotene er bedre og kan gjøre mer. Det holder ikke helt for oss.
© Copyright Amber Case and licensed for reuse under this Creative Commons License.
Men, hvorfor skriver vi så dette? Jo, vi er interessert i å forstå forskjellene fordi mange av oss jobber med å designe interaksjonen mellom roboter, maskiner, programvare og mennesker. Vi lurer så veldig på om vi forholder oss annerledes til en robot enn en maskin?
En robot har sensorer som gir den ekstra funksjonalitet, som vi oppfatter som menneskelig sanser eller atferd. Den samler inn data gjennom sensorer for å endre oppførsel eller treffe en annen beslutning. Maskiner derimot utfører oppgaver etter en oppskrift, programmert av mennesker, og har ikke den samme muligheten til å reagere på ytre omstendigheter.
Kanskje det er der den reelle forskjellen mellom en robot og maskin ligger, i robotens potensielle plass i fremtiden. Hvis de blir intelligente nok, kan de bygge sine egne maskiner og erstatte menneskets kontroll av både maskiner og roboter. Men dette er kun spekulasjoner – som vi blir nødt til å vente på å se hvordan utfolder seg.